Forsiden

Sofie Karlstad

Add meg

Facebook

Kontakt


4

Du lever under omstendigheter ikke engang vår utenriksminister hadde klart, han er 50. Du er ingen vanlig gutt, du sitter i ett krigsherjet land, du jobber, du tar tunge valg hver eneste dag du har mistet alt. Her hjemme sitter regjeringen og trumfer sin sak fra sin høyeste stol, så går de hjem, sikkert til ferdig middag og kysser ungene sine i pannen og vet 1 av 3 barn i Syria ikke har opplevd fred. De vet du er alene, men de tror det ikke er vårt ansvar.



(Link til film: http://www.tv2.no/v/1060246/ )

Er vi ikke alle søstre og brødre, er vi ikke alle mennesker, kjenner ikke vi alle samme smerte, samme sorg og samme ydmykhet. Vi er alle i samme båt enten vi vil det eller ikke ute på stillehaver seiler vi, oss i midten, dere skviset ut på kanten, en og en av dere faller uti, men vi har ikke mulighet til å strekke ut en hånd og få dere opp i båten igjen. Vi lar dere drukne, og sørger først når de livløse kroppene deres skylles i land langt langt hjemmenifra. 

Selv vet  de  ikke om Norge en gang havner i krig, om barna deres mister ALT  da skal de få stenge grensa, da skal de få ta slike valg og vite hva det innebærer, men det gjør de ikke for de er autentiske drittsekker. 

En gang Ahmed, satt vi her, innestengt, okkupert av tyskere. Dette synes vi var grusomt, men alikevell er det værre det som skjer med deg. Vi ble reddet vi, fikk hjelp. Det får ikke du, for du er ikke vårt problem.

"Jeg viste ikke at ISIS gikk i størrelse 10 år, hadde rosa t-skjorter med ponny'er på.

Jeg viste ikke at Russland så og likevel landebomber dere små.

Vi intet kan gjøre med dette nå, innblandings prinsipp er til for å stå.

Vi stenger grensa og lukker øya, vi stapper til og med bomull i øra.

For slik styrer vi vårt land best, med få og bekymres over og lite protest.

Vi lar dere lide for åpent øye, men hva gjør vell vi vi "orkærke støyet"

                                          


 

Vi stenger grensene, det virker lurt, stenge verden ute av et land som kunne rommet så mange flere, så veldig mange flere. Du er et menneske du også? Ikke sant, men det kan vi overse. Oljekrisa og børsen er viktigere, innenriksproblemer. Vi så en dag en liten gutt på 3 år ligge i vannkanten Aylan, han skulle vi alle reddet, hadde vi hatt sjansen. likevel sitter du der, uten din familie, uten skole, uten en framtid, men vi kommer bare med store ord vi redder ikke de vi kan.



 

På skolen min er det 10 tomme pulter per klasserom, det er plass til 200 på den skolen, men der går bare 70-80, men vi kan ikke gjøre noe med saken, for vi er et av verdens mest velstående land, med nok landareal til å ta inn veldig mange av dere, gi dere en mulighet, gi deg en framtid. VI BARE VIL IKKE.

Jeg gråt for deg idag Ahmed, for du kunne vært min lillebror, du er akkurat slik som alle andre barn, men det er ikke alle som er utstyrt som konfliktløsere, hjelpere eller en form for sympati.

 

Amanda

04.08.2016 kl.14:20

Sykt bra skrevet😳
Alvilde Abelsen

04.08.2016 kl.14:51

Æ blir så glad når folk me så stor inflytelse på folk bruke stemmen sin på nokka viktig! Tenk kor stor forskjellen hadde vært om han hadde vært så heldig å få være født i Norge.
Ole

04.08.2016 kl.16:23

Du glemte å merke innlegget med "sponset"

05.08.2016 kl.22:42

YYAAAAS sofie, yess!<3

Skriv en kommentar



hits