Forsiden

Sofie Karlstad

Add meg

Facebook

Kontakt


40

Jeg vet ikke hva jeg føle i skrivende øyeblikk, kanskje jeg bare søker trøst i å skrive, få det ut. Jeg har ikke mange personelige innlegg, noe jeg synes er veldig dumt. Jeg forteller masse til vennene mine, men langt fra alt. Jeg har rett og slett bare bestemt meg for å få det ut, lenge har jeg hatt opp og nedturer. Da tenker jeg ikke på bare nedturer men jeg har vært langt ned i dypet. Jeg finner grunner til å være lei meg å bruker alt vondt folk sier til meg for å sperre meg inne. Ingen av vennene mine vet det, foreldrene mine vet det ikke engang, men for tiden har jeg prøvd å være mere åpen, noe som har funket!

Jeg har kunnet låse meg inne på badet å bare stirret i veggen, bare tenkt, latt tankene strømme å tårene renne. Det som såret meg værst under tiden jeg sleit mest var at ingen, ingen la merke til det. Mamma kunne stå å kjefte på meg uten at jeg sa et ord, ikke kunne hun ane at jeg var helt ferdig. Jeg tror alltid jeg har vært syk, siden jeg var liten! Jeg var redd for alt og var også veldig utsatt for mobbing, senere når mobbingen sluttet har jeg vel ikke kommet meg helt ut av den vonde sirkelen. Jeg har skapt egene konflikter og jobbet mot meg selv! Min egen fiende.

Grunnen til at jeg har blogget lite i det siste er å pga av litt nedturer! Jeg har også hatt tanker om å ta mitt eget liv, men ikke på en sterk nok måte. Jeg har lagt et vekk nå og føler jeg er på tur opp. Mange tenker sikkert nå "Hva er det hun skriver, hun påvirker jo andre" og det er jeg fullstendig klar over. Det er derfor jeg skriver dette! Har du slike forferdelige tanker så snakk om det, det blir bare verre med å sperre det inn i seg. Noe jeg har gjordt, det krever mye av meg å publisere dette i og med at det er så personelig som det er. Jeg ønsker derfor ikke spørrsmål av venner på skolen å telefoner, jeg har tenkt å forklare litt mer i detalj til mine nærmeste. Så nå vet dere min desidert største hemmelighet


Har du vært deprimert/kjenner en som har vært?

Mathias Folke Nordby

29.08.2013 kl.21:31

<3 :(. Nja litt opp og ned for min del. Har veldig dårlig selvbildet av meg selv om dagen. Føler meg ikke akkurat noe verdens kjekkeste, Eller verden's Kuleste :(.
Psykologen :)

29.08.2013 kl.21:35

Det går over, alle har depresjoner... Dessuten, alle når bånn en gang.. derifra kan det jo bar gå oppover! :)

29.08.2013 kl.21:49

Ja, jeg er bare 13 da så det er ikke så veldig seriøst.. Men jeg er veldig deprimert og har veldig dårlig selvtillit, jeg føler alle hater meg osv.. Jeg tenker på mange metoder på å ta selvmord, men jeg er ikke mann nok til å gjøre de.

#Menforverdensskyldikketasevmordhahabestrong
:D

29.08.2013 kl.21:54

Det går bra til slutt skal du se, mobberne er bare sjalu på deg, det ska du vite. De prøver og rake ned på deg/andre istede får og finne sine egene feil. Og det at de kansje mobber deg, er vell noe med sjalusi og gjøre tror jeg. Dette kommer til og gå bra! :)
Silje

29.08.2013 kl.21:58

Klem til deg. Gråt ut og snakk med en nær, så skal det nok ordne seg til slutt :)

29.08.2013 kl.22:08

det kommer til å bli værre og værre

29.08.2013 kl.22:22

Sofie <3 husk at du har mange som er gla i deg også :)
?

29.08.2013 kl.22:23

Jeg har også altid følt at jeg er syk helt siden da jeg var liten. når jeg leste dette blei jeg egentlig veldig glad fordi nå vet jeg at jeg ikke er den eneste....<3 Tusen takk for at du åpnet deg for alle du må vere stolt av deg sjølv som har gjort det!!!!
Hei

29.08.2013 kl.22:28

Jeg har slitt med depresjoner i flere år, og jeg har akkurat klart å komme meg ut av den vonde sirkelen og de negative tankene. Jeg føler så med deg, og jeg vet at du har det kjempevondt. Det føles rett og slett forferdelig på det verste, det vet jeg så godt og jeg ville bare si at du ikke er alene! Det er så vanskelig å snu de negative tankene, man har bare lyst til å gi opp. Det føles rett og slett håpløst, og jeg har flere ganger slitt med selvmordstanker selv. Grunnen til at jeg har slitt så mye, er jo blant annet at jeg har blitt mobbet i mange år. Det var ikke greit i det hele tatt, mobbing er noe av det værste som finnes. Jeg er mye yngre enn deg, men jeg håper i det minste denne kommentaren kan være til trøst for deg! Jeg har aldri møtt deg, men jeg synes i alle fall at du virker som en utrolig tøff og smart jente (ikke minst pen!) og jeg håper virkelig du kommer deg ut av dette.

Klem fra meg :)
Mona haugen

29.08.2013 kl.22:30

Kjære sofie! Så vondt å høre at du har det slik! :-(

har selv slitt med depresjoner store deler av livet, og vet hvor tungt det er, men jeg vil du skal vite At det å ende livet sitt er ingen løsning, har selv forsøkt og det er ikke verdt det! Bare prøv å hold deg sterk Uansett hvor hardt det kan være! Hvis du trenger noen å prate med men synes det er vanskelig å prate med kjente Om det så kan du godt sende meg en mail å prate, er her for deg! Varm klem <3
Andreas

29.08.2013 kl.22:34

jeg kan vel ikke si at jeg vet hvordan du føler, fordi alle føler ting forskjellig, men jeg har følt noe lignene.

jeg føler meg alltid uttafor selv om jeg kansje ikke viser det.

jeg har masse venner men de dytter meg bare ned og ned kansje uten at de er helt klar over det.

jeg føler selv at jeg har det veldig kipt, men som mange sier " det er jo millioner som har det værre en deg" men det har ikke noe å si hvordan andre har det. selv om noen har det verre så kan det som skjer med deg føles helt forferdelig. jeg har det heller ikke så bra hjemme og har familie som ikke er der og som er voldelige. det er også ekstremt mange ganger jeg føler at jeg vi ta livet mitt, men innerst inne vet de fleste at de ikke vil ta livet sitt. man glemmer fort mange bra ting ved livet sitt når vonde ting skjer. jeg har hørt tusen vis av ganger at jeg ikke er bra nok, ikke ser bra nok ut, er kul nok, men en dag vil du møte noen som syntes du er perfekt. jeg mener at det alltid kan bli bedere og for de som har det vondt bare bit tenna sammen og hold ut! det blir bedere. btw støtter deg sofie og det er utrolig bra du deler, du er tøff!
"voldtekst-hora!"

29.08.2013 kl.22:49

jeg har sterke deprisjoner, har vært til psykolog og vært lakt inn. jeg prøvde å ta livet mitt men feilet som jeg såklart skulle ønske jeg lyktes på.. alt ble bare et helvette når jeg åpnet meg, når jeg begynte å gå me topp og sjort på skolen slik at alle mine kutt på hele kroppen vistes og snakket om mine problemer og tanker med venner,familie og psykolog, alt ble bare værre og værre, får kommentarer hver dag at jeg er emo og at de ønsket jeg lyktes i å ta mitt eget lv. ble og kalt hore når jeg ble voldtatt. jeg har vært hore og upmerksomhets syk i 3 år, og alt startet med et voldtekt og mobbere på skolen og utenom. jeg klarer å snakke om det nå fordi jeg måtte snakke om det hele tiden, men alt ble bare mye verre når jeg åpnet min munn, og nå ar alt dypere enn dypest. jeg skulle ønske jeg var død.
:o

30.08.2013 kl.00:19

Du er jo beskrivelsen på perfeksjon, så ingen grunn til å være deprimert.

At folk slenger dritt til deg er fordi dem er sjalu selv, så det på den positive måten og stå på! :)
Navn

30.08.2013 kl.01:18

Jeg har også og sliter fremdeles mye med depresjon, fordi jeg har mye sorg i livet mitt! Jeg har mange ganger vært nødt å prøve å ta meg sammen, så jeg skjønner deg. Og det er så forferdelig ensomt også. Har du vurdert en psykolog? Det har jeg, fordi det er så utrolig vondt å ha det vondt hele tiden og være så ensom om det.
Gunn-Elise

30.08.2013 kl.07:38

Hei! Forstår det veldig godt!

Jeg sliter med depresjon og angst. Er inn og at av psykriatisk sengeposten. Min siste innleggelse varte i hele 2 mnd... Det er så slitsomt :-(
Aaron

30.08.2013 kl.08:21

I'm proud of you Sofie, seems like you were holding so much pain inside, and now it should be a sweet release and it's o.k. to shed some tears now and then, we all do that. Just know that we love you and wish you the best, get well soon sweetie.

hug
Tina Mari

30.08.2013 kl.11:45

veldig bra skrevet! ganske sikker på at mange kjenner seg igjen i dette dessverre at de stenger seg inne å slikt..
lol

30.08.2013 kl.17:16

depresjoner*
kristineaurora

30.08.2013 kl.18:01

oii!! du mobbet? veldig vanskelig og tro... :O

30.08.2013 kl.18:17

jeg har vært deprimert og skadet meg selv i snart to år å når du skriver at du har hatt noen få nedturer bør du ikke akkuratt være bekymret..når du har vært deppa en hel uke uten å være litt glad,da bør du kanskje begynne å bekymre deg
Carina

30.08.2013 kl.20:22

Veldig godt gjort av deg å skrive dette, det viser en helt ny side av deg. Å det at du har vært utsatt for mobbing, det bærer lenge med en person. Så den eneste måten å prøve å komme over dette er å snakke med noen som du sier. Og ikke minst jobbe med seg selv, bygge seg oppover.

Jeg har vært der selv og er ennå der. Depresjoner, spiseforstyrrelse og selvfølelse, det er i hvert fall det jeg har slitet med i 3år. Det gikk utover skole og livet generelt. Jeg har droppet ut av skolen 2 ganger pga. dette.

Men etter at jeg fikk snakket om det og at har en så god mengde støtte rundt meg, det har hjulpet meg å se fremover og prøve å glemme alt det vonde. Nå har jeg fått jobb i klesbutikk, noe som jeg har ønsket lenge. Bare det å jobbe i en motebransje. Jeg er i hvert fall veldig klar for å forsette å leve livet :)

Lykke til videre, du vet du er bedre enn de mobberne der ute. Det er bare å holde hodet høy og vise dem det :)

30.08.2013 kl.22:04

Masse kjærlighet og en veldig god klem til deg <3 Du er sterkere enn du tror!

Jeg har selv slitt med veldig mørke tanker og har det siste året vært mer trist enn jeg har vært glad egentlig. Depresjon vet jeg derimot ikke om jeg vil kalle det. Men det er vanskelig å komme seg ut av det når en først sitter i det, DET har jeg merket. Å smile koster så mye. Men alt ordner seg til slutt, selv om det ikke føles slik.

En av mine nærmeste venner har depresjon og jeg tror det viktigste er å snakke med de rundt deg, fortell hva du føler og for all del; ikke sitt inne med alle tankene dine alene.

Stå på <3
EliseRuiter

31.08.2013 kl.01:14

yup. Jeg var deprimert i hele 2 år uten at noen visste det. Det kan være bra å få det ut, men det føles som en del av depresjonen henger litt igjen, og kommer fram etter lang stund. Det handler om å skyve den vekk, prøve å gjøre mer av det som gjør deg glad, og drite i hva andre sier om deg. //Hvis det da gjelder mobbere eller negative mennesker.// Ikke isoler deg, det vil bare bli en mørk sirkel du ikke kommer deg ut av. Du graver deg bare dypere og dypere inn i det, om du ikke prøver å gjøre noe med det, og komme deg ut.
Psykologen

31.08.2013 kl.12:30

Om du har så store problemer, som du ikke har fortalt til noen. Så er vel ikke din rosa blogg rette stedet å blottlegge dine innerste og private tanker og konflikter. Tenker at det første du må gjøre er å snakke med dine aller nærmeste, eller lege og/eller helsesøster.

Din Blogg går fra helt greie bilder, men har dreid mer og mer mot glamour gaten (hvor det finnes mange blonde jenter), i utfordrende posisjoner og veldig lite klær. Og nå snakker du om psykiske lidelser og tanker av alvorlig karakter...?

Mitt inntrykk er at du har gått fra en positiv og glad jente (her på bloggen) - til en jente som nå har store problemer - som er negativ, og som ikke ser skogen fordi det står så mange trær i veien! Og dette på tross av at du har flyttet til Alta for å forberede deg på livet etter ungdommen, noe som i seg selv burde få opp øynene dine for hva som er viktig, og hva som er mindre viktig viktig å konsentrere seg om her i livet. For meg synes det som om at mange av problemene som har oppstått de siste årene, skriver seg fra dårlige tilbakemeldinger og negativ innflytelse fra mennesker du i realiteten ikke kjenner i det hele tatt, negative og dårlige mennesker. Mitt personlige inntrykk er at disse menneskene med deres negative innstilling har klart å fylle ditt hode med negativitet (slik bloggen din utvikler seg). Det er kanskje på tide å våkne opp og ta tak i de nære tingene som i virkeligheten betyr noe meningsfylt for deg på lang sikt, og resten av livet. Hva i all verden er du egentlig vil med slik oppførsel, hva ønsker du å oppnå her i livet? Ta kontakt med profesjonell hjelp før dette går for langt, det finnes tusenvis av eksempler på hvordan det kan gå om du ikke tar denne utviklingen seriøst.

31.08.2013 kl.12:39

du kan trøste med deg med at du ikke er det første menneske som har opp og nedturer... alle har faser i livet der hvor de opplever onde og gode dager, thats life. nærmest alle har en eller annen gang blitt utsatt for mobbing.. du er ikke den eneste. for meg virker det som om du ønsker å ha det litt vondt og ha vanskeliheter selv etter at mobbingen sluttet, fordi du føler deg så tom og vanlig uten..

du vet jo at du har det meste en gjennomsnittilig person kunne ønske seg, derfor blir du din egen fiende for å kreve mer av deg selv.
Hege

31.08.2013 kl.21:19

Om det er en liten trøst, så er du ikke alene,, Sliter med mye depresjoner selv, føler dagene går veldig opp og ned. Ene dagen kan jeg være SÅ glad, og dagen etter SÅ deppa,, Litt slitsomt å ha det sånn igrunn, men det hjelper å snakke med noen om det som du sier,, Godt å høre du er på vei oppover;-) Varm klem sendes din vei <3
thomas

31.08.2013 kl.21:28

stay strong<3

01.09.2013 kl.10:45

Husk at du er høyt elsket <3

http://www.youtube.com/watch?v=FgzXXKjaPZA&feature=player_detailpage#t=73
Margaret

01.09.2013 kl.16:07

Ja, har vært mye deprimert. Men nu har æ det myemye bedre!:-)
Tonje

01.09.2013 kl.19:49

Sterkt innlegg og veldig modig av deg å publisere dette! Hadde depresjon for 2 år siden, og var så langt nede at psykologene vurderte å legge meg inn til psykriatisk avdeling. Jeg klarte heldigvis å snakke meg vekk fra det, slik at jeg slapp. Nå er livet mitt bedre enn det noen gang har vært, og jeg elsker å leve! Det er bra at du kan fortelle det til noen. Jeg hadde utrolig mange støttende venninner som hjalp meg gjennom det, og det hjelper å snakke om det. Stå på, Sofie. Du er en utrolig flott jente:-) Stay strong!
Katrine

02.09.2013 kl.19:09

Huff, så trist å lese dette Sofie! Jeg har selv slitet med sosial angst og depresjon selv etter mobbing, men har blitt frisk etter mye terapi og medisiner. Så jeg kan på en måte vite hvordan du har det. Det du må gjøre er å jobbe masse med deg selv, jeg er nok sikker på at du vil få vekk disse tankene og komme deg opp igjen! Du må bare stå veldig sterkt for det og jobbe mye med deg selv. Og ikke minst, snakke med de nærmeste rundt deg! Det at du har holdt alt dette inni deg gjør at alt blir bare verre. Så jeg skal nok love deg at alt blir mye enklere og bedre når de nærmeste rundt deg vet hvordan du har det. Håper alt blir bedre med deg Sofie og jeg vet at du kommer til å klare å komme deg opp igjen! For ingen fortjener å ha det sånn..
Marionista

03.09.2013 kl.02:21

Dagene går opp og ned for alle, men når det er på sitt verste - så kan det være jævelig. Du må bare lære deg å svømme i mot, noe jeg tror du allerede kan!
Anne-Kristi

04.09.2013 kl.10:14

Sei i frå viss du vil snakke om det Sofie!! Eg e her viss du treng meg! Savne deg! <3
Sondre

05.09.2013 kl.00:03

Har så lyst å bare gi dæ en klem, glad i dæ.

05.09.2013 kl.15:41

Depresjon er faktisk en diagnose, og du bør ikke bruke ordet i hytt og pine uten å ha fått den. Så om du mistenker depresjon anbefaler jeg å søke en spesialist... :)
Maren

05.09.2013 kl.16:27

Jeg har i mange år slitt med dårlig selvtillit men alt ble værre for et år siden og nå de siste tre månedene har det vært utrolig ille! Isolerer meg fra venner og familie, sitter for meg selv og tenker, gråter, redd for fremtiden og å bli voksen og ser ikke gleden i noe:/ så kjenner meg godt igjen her! Jeg går å snakker med en lege en gang i uken om dette og startet også på medisiner mot depresjon. Er utrolig godt å ha noen å snakke med så anbefaler deg det! Ikke en god følelse å sitte med alt inni seg, føle at man ikke er verdt noe! Gjorde det en lang stund og gjør det fremdeles men hjelper å snakke!

Du snakker sikkert ikke med lesere, men hvis du vil snakke litt om dette og hvordan du føler det så kan du bare sende mail til meg for som sagt så føler jeg det på akkurat den samme måten:/ mailen er ihvertfall

marenkri-95@hotmail.com

Bare å sende en mail hvis du vil, men hvertfall så kan jeg si at når du føler deg på bunnen så er det bare en vei å gå og dette er oppover! :) Stay Strong<3
Roy-Allan Albriktsen

06.09.2013 kl.23:54

Hei Sofie, håper på det beste for deg!

vær så snill å ikke skad deg selv!

ingen som liker mobbere...

ta meg f.eks tippa med mopeden min å knakk fingern, plutselig sto det folk på alle kanter og holdt på å le seg i hjel mens jeg lå og blødde på bakken (sikkert 1-2 uker siden) ingen kom å hjelpa meg! :( de bare lo...

de prater ennå om det på skolen, så jeg får høre det hver dag! har nesten ingen venner jeg.. :/

så jeg ber deg på mine knær: Vær så snill å ikke tenk slike tanger! vær sterk!!! :)

MVH: Roy-Allan Albriktsen Fra Mo I Rana! :P
Mæjj

13.09.2013 kl.20:50

Hjelp meg! Jeg vet ikke... Når det går mot lysere tider er jeg glad og allt sonnt. Tenker bare på å få sommerferie.. Å når slutten av sommeren, den siste uken, gråter jeg hver dag. Og utover høsten. Klarer ikke tenke framover, være meg selv eller noe! Det er forferdelig! Jeg klarer ikke å forklare noen.. De forstår ikke! Alt er så vanskelig :'(
Tom Marius

14.11.2013 kl.02:26

Heisann Sofie, jeg snublet inn på bloggen din via instagram profilen. Og kom da over dette, noe som gjør vondt å lese. Som folk flest skriver, så har vi alle opp, og selvfølgelig nedturer. Alle opplever dette forskjellig så er desverre ingen fasit på hva man skal gjøre. Jeg selv også har vurdert sterkt å ta livet mitt flere ganger, men har heldigvis fått dratt meg vekk i fra slike tanker da jeg har personer i livet mitt som jeg kan stole på og åpne meg for. Det er faktisk noe av det viktigste man kan ha, venner, som faktisk står ved din side og som man kan ha tiltro til i slike tilfeller. Nå vet jeg ikke hvordan du selv opplever nedturene dine, eller hva det er som trigger de. Men om du er "bygd" på samme måte som meg, så vil alle oppturer være helt fantastisk og nedturene vil være helt forferdelig, uavhengig av nedturene reelle omfang. Har selv vært hos psykiater og vært hos terapeuter i lag med både moren og faren min for å prøve å avdekke årsaken til at jeg responderer på ting som jeg gjør. Èn av årsakene jeg da fikk påpekt for 7 år siden, var at jeg fikk diagnostisert ADHD. En annen "spekulasjon" som psykiateren kom med, er simpelthen at jeg var veldig følelsesladd person. Dette var da når jeg var 13 år. De seneste årene har jeg sluttet å gå til psykolog, og har begynt å sperre meg mer og mer inne. Merker selv nå veldig stor forskjell på hvordan jeg opplever ting, skjer det noe positivt, så bryr jeg meg ikke halvparten så mye som jeg tidligere gjorde. Men derimot nedturene, er hardere enn noen gang. Vil ikke snakke med hverken moren eller faren min om det, og hvertfall ikke en løk som får betalt for å late som han/hun hører hva jeg sier og kommer med noe svada jeg har hørt før...

Hvis du deler noen av følelsene dine med noen du står nær, så vil du kjenne med en gang at du vil få det bedre med deg selv. Hvis du noen gang føler for at du trenger å gå til psykolog, gå til foreldrene dine. Det er de som kjenner deg best, og vil alltid hjelpe deg gjennom hva enn du skulle møte på av hindringer.

Og husk at jeg har sagt dette, du er en utrolig vakker jente! Samme hva folk sier, så må du huske det selv, det er det absolutt viktigste. Og ikke minst, hold hodet høyt, ikke lat som at du er bedre enn de andre, VÆR bedre enn de andre.

Hvis du noen gang skulle trenge noen andre enn foreldrene dine å snakke med, så har du Mail adressen min nå, ikke nøl med å rope ut :)

Håper du får en fantastisk dag, verdig ei vakker jente som du :)

Tom Marius.

28.11.2013 kl.11:35

Du er nydelig! Inni og utenpå!

Ja, jeg har gått på tabeletter

Har prøvd å tatt livet mitt

Har blitt mobbet hele livet, også søsknene mine!

Jeg var så dypt deprimert at det eneste jeg gjorde hver dag helt til jeg fekk tabelettene var å spy .. Og brekke meg..

Skriv en kommentar



hits